Har du kjent på imposter syndrome? Du er ikke alene

Har du noen gang følt deg utilstrekkelig på jobb? Som om du ikke fortjener posisjonen du har og at du snart blir avslørt? La meg fortelle litt om mine opplevelser med frykten for å bli avslørt.

Hva er bedragersyndromet?

Bedragersyndromet, bedre kjent som “imposter syndrome,” er betegnelsen på det å føle at man ikke er god nok i jobben sin. Man føler seg som en bedrager som ”lurer” sjefene og de andre kollegaene til å tro at man er dyktig. Det ender opp med at man går med en frykt for å bli avslørt, og i de aller fleste tilfeller er det helt grunnløst og irrasjonelt. Man har jo fått jobben sin av en grunn - fordi man er flink! 

Imposter_imageSå og si alle er mottakelige for å oppleve bedragersyndromet. En studie publisert i Studies in Higher Education undersøker fenomenet hos kvinner i akademia. Studien viser at 95% av et tilfeldig utvalg kvinner opplever bedragersyndromet til en viss grad. 46% av deltakerne opplever hyppige tilfeller, mens 20% opplever intens og tilbakevendende frykt for å bli avslørt som en bløff. Det betyr derimot ikke at det er et “kvinnesyndrom” - langt ifra. Andre undersøkelser viser at tallene er omtrent helt like for menn. Og jeg er intet unntak.

Hør HumaCast her: Matts Johansen er CEO i Aker BioMarine. Har er også skateren som er ofte redd for å bli avslørt om at han ikke egentlig vet hva han driver med.

Mine episoder med bedragersyndromet - ikke rasjonelt, men ikke uvanlig

I store deler av min karriere har jeg, til en viss grad, følt på bedragersyndromet. Jeg tror det startet rett etter jeg var ferdigutdannet og skulle i mitt første jobbintervju etter skolen (men er jeg ærlig med meg selv, så startet det nok til og med før). Da skulle jeg plutselig bruke mangelen på erfaring som et salgspunkt for å selge meg selv. Det var i hvert fall sånn det føltes da. Jeg kunne tenkt at mangelen på erfaring gjorde at jeg kunne se ting i bedriften med helt nye øyne, men det jeg tenkte var at jeg ikke fortjente å sitte med drømmejobben. Jeg hadde da ingenting å gjøre i den stolen her. Det viste seg å ikke stemme da jeg ble tilbudt jobben. 

Ja, jeg fikk jobben, men det var ikke min siste opplevelse med bedragersyndromet. På min første jobb som markedssjef hadde jeg i oppgave å lage en plan som skulle lede til stor vekst i bedriften, uten å egentlig ha et budsjett (eller tidligere erfaring på dette nivået) å backe det opp med. Jeg tør påstå at jeg lykkes med det jeg bega meg ut på, men begge disse situasjonene var noe som gjorde at jeg følte meg utenfor mitt element.

Jeg tror ikke at bedragersyndromet bare gjelder for arbeidslivet, men like mye på hjemmefronten også. For eksempel så merket jeg masse på det da jeg ble pappa for første gang. I begynnelsen kikket jeg stadig over skulderen min, fordi jeg forventet at noen skulle komme og si; “kjære vene, dette gjør du feil! Gi meg den ungen!!” Det var jo dødsskummelt å bli pappa og jeg tror aldri jeg kunne vært forberedt på det, og da var det for meg naturlig å tro at jeg kanskje ikke var egnet for en papparolle. Jeg vet jo innerst inne at det ikke stemmer. Jeg har jo en frisk, rask, glad og nysgjerrig gutt som jeg er virkelig stolt av, og jeg tror han er ganske fornøyd med meg også (til tider i hvert fall).

Bedragersyndromet er altså ikke rasjonelt. Selv når man har gjort noe bra, kan man føle at man ikke strekker til. Husk, det er bare hjernen din som lurer deg til å tro noe annet. 

Så hva kan man gjøre med det? 

Det er lettere sagt enn gjort noen ganger, men det som er fint med irrasjonelle frykter er at de som regel ikke bunner i noe reelt. Det er også det som gjør at det ikke er farlig å prøve å møte frykten - selv om det kan føles skummelt. En god metode for å temme følelsen og å snu det til noe positivt. Det er ikke garantert at det funker for alle, men det kan hjelpe å tenke; “Om jeg føler meg utilstrekkelig i jobben, så bør jeg vel jobbe med å bli bedre på det.” Det er verdt å prøve, og om det ikke funker er jeg sikker på at alle kan finne sin egen metode for å takle følelsen. 

Selv om det kan virke håpløst når man sitter midt i det, så er det faktisk en del man kan gjøre for å jobbe mot de negative følelsene. Her er noen tanker jeg selv mener hjelper for å få litt kontroll på bedragersyndromet: 

  1. Tenk litt over styrkene og svakhetene dine. Dyrk styrkene dine og jobb med å forbedre svakhetene dine. Det hjelper mye å få det kartlagt, og jeg er nesten helt sikker på at om du lister det opp så vil styrkene dine vekte tyngre enn svakhetene. 

  2. Som med mange andre negative følelser hjelper det å snakke om det. Om du sitter inne med tankene, uten å lufte dem, er det stor sannsynlighet for at de bare blir mer intense. Få dem ut så blir nok vekten på skuldrene dine litt lettere. Du vil nok få noen gode tips og tanker fra den eller dem du prater med også. 

  3. Feire alle seiere, også de små. Snu de negative tankene og konsentrer deg om hva som går bra hver dag. Skriv ned tre-fire ting du er fornøyd med at du har fått til. Om du får skryt eller gode ord fra noen andre bør du ta med dem også. Skryten har ikke kommet av ingenting. 

  4. Ta vare på deg selv. Ta et pust i bakken og slapp av litt. Det er ekstra viktig når det røyner på og stresset tar overhånd.

  5. Det er kanskje enklere sagt enn gjort, men når du føler at du ikke fortjener jobben, kan du prøve å bare snu det. Si til deg selv at du har fått akkurat den jobben fordi akkurat du var den søkeren som var best. Det er viktig å huske på at man søker på den jobben man vil ha, og ikke den man har. Derfor vil det alltid ligge litt usikkerhet knyttet til det. 

''Det er viktig å huske på at man søker på den jobben man vil ha, og ikke den man har. Derfor vil det alltid ligge litt usikkerhet knyttet til det.''

 

Jeg mener også det er en del ledere kan gjøre for å forebygge bedragersyndromet i bedriften. Hindre som dårlig onboarding, dårlig informasjonsflyt og mangel på forståelse knyttet til bedriftens mål og retning, fører til at ansatte (og ledere) glemmer det viktigste - seg selv og bedriften. 

Det vi tenker er aller viktigst skjer under onboardingen av nyansatte. Pass på å sette tydelige forventninger slik at det ikke skal oppstå situasjoner der den nyansatte gjør noe feil eller underleverer på en oppgave, som et resultat av uklare oppgavebeskrivelser. Ha en god personalhåndbok som er enkel å lese og forstå. Den skal gi et inntrykk av hvordan ting fungerer i bedriften og skal være en god guide for rutiner og retningslinjer. Jo mer en nyansatt vet om jobben sin, desto lavere sjanse er det for å føle at man ikke er tilstrekkelig. I tillegg bør man en gang i blant ha uformelle møter hvor man går over hvordan de siste ukene har gått og hva man tenker kan gjøres bedre fremover. Det er da viktig at begge sider får dele sine tanker. 

Husk - du er ikke alene

Du er langt ifra den eneste som kjenner på det her. Ja, jeg er faktisk sikker på at du ikke er den eneste som føler det på jobben din heller. Tanker er ikke alltid rasjonelle, og selv om hjernen din sier deg det, så er det ikke gitt at det stemmer. Før jeg avslutter er det en ting du aldri må glemme: du er ikke tankene dine. Det er bare du som oppfatter dem. 

Om du har lyst til å høre tankene til en annen som er redd for å bli avslørt kan du høre Humacast-episoden vi hadde med CEO i Aker Biomarine, Matts Johansen her

New call-to-action

Relaterte innlegg